Bokmålsordboka
mettet, metta
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| metta | metta | metta | metta |
| mettet | mettet | mettede | mettede |
| mettete | mettete | ||
Значення та вживання
- i kjemi: (om stoff) som har tatt opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff
Приклад
- mettet vanndamp;
- mettede fettsyrer;
- en mettet løsning;
- i mettet tilstand
- som er fylt opp helt eller fylt opp av noe annet
Приклад
- et mettet marked gjorde det vanskelig å tjene penger på mobilsalg
- intens eller konsentrert
Приклад
- få en mettet gjengivelse av fargen med god fargedybde