Bokmålsordboka
ekvipering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ekvipering | ekviperingen | ekviperinger | ekviperingene |
| hunkjønn | ei/en ekvipering | ekviperinga | ||
Betydning og bruk
- det å ekvipere;det å utstyre noen eller utruste noe
- eldre betegnelse for forretning (4)
- som etterledd i ord som
- herreekvipering