Bokmålsordboka
ekvipasje
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en ekvipasje | ekvipasjen | ekvipasjer | ekvipasjene |
Походження
fra fransk; av ekvipereЗначення та вживання
- herskapelig hestekjøretøy
Приклад
- han ble hentet av en kongelig ekvipasje
- hest og rytter;hest, sulky og kjører
Приклад
- en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet;
- hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
- spesialdressert hund, for eksempel politihund eller lavinehund, med fører
Приклад
- en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket