Bokmålsordboka
knall 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
knall | knalt | knalle | knalle |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
knallere | knallest | knalleste |
Betydning og bruk
- svært god;fantastisk
Eksempel
- en knall uke i syden;
- han skriver knallere låter enn de fleste
- brukt som adverb:
- testen gikk knall bra
- om farge: kraftig, ren
Eksempel
- en knall turkisfarge
- brukt som adverb:
- bilen er knall oransje