Bokmålsordboka
eksperimentator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eksperimentator | eksperimentatoren | eksperimentatorer | eksperimentatorene |
Uttale
eksperimentaˊtor, i flertall eksperimentaˊtorer; eksperimentatoˊrerOpphav
gjennom fransk, fra latin; av eksperimentereBetydning og bruk
person som utfører et eksperiment (1)