Bokmålsordboka
kommatere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kommatere | kommaterer | kommaterte | har kommatert | kommater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kommatert + substantiv | kommatert + substantiv | den/det kommaterte + substantiv | kommaterte + substantiv | kommaterende |
Betydning og bruk
sette komma (1)