Bokmålsordboka
høystatus, høgstatus
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en høgstatus | høgstatusen | høgstatuser | høgstatusene |
| en høystatus | høystatusen | høystatuser | høystatusene |
Походження
av høy (2Значення та вживання
det at noe står høyt i folks omdømme, har høy sosial prestisje
Приклад
- yrket har ikke den samme høystatus som før