Bokmålsordboka
hutle
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å hutle | hutler | hutla | har hutla | hutl!hutle! |
| hutlet | har hutlet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| hutla + іменник | hutla + іменник | den/det hutla + іменник | hutla + іменник | hutlende |
| hutlet + іменник | hutlet + іменник | den/det hutlede + іменник | hutlede + іменник | |
| den/det hutlete + іменник | hutlete + іменник | |||
Походження
trolig fra lavtyskФіксовані вирази
- hutle bort/vekksomle bort
- hutle bort penger;
- hun hutler vekk tiden
- hutle seg
- bevege seg anstrengt
- hutle seg gjennom gatene
- prøve seg fram så godt en kan
- hutle seg gjennom tilværelsen