Bokmålsordboka
egenrettferdig, eigenrettferdig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
egenrettferdig | egenrettferdig | egenrettferdige | egenrettferdige |
eigenrettferdig | eigenrettferdig | eigenrettferdige | eigenrettferdige |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
egenrettferdig | egenrettferdig | egenrettferdige | egenrettferdige |
eigenrettferdig | eigenrettferdig | eigenrettferdige | eigenrettferdige |