Bokmålsordboka
høvdinggård, høvdinggard
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høvdinggard | høvdinggarden | høvdinggarder | høvdinggardene |
| en høvdinggård | høvdinggården | høvdinggårder | høvdinggårdene |
Betydning og bruk
gård (1, 1) som tilhører en høvding (2)
Eksempel
- en høvdinggård fra jernalderen