Bokmålsordboka
hundekjører
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hundekjører | hundekjøreren | hundekjørere | hundekjørerne |
Betydning og bruk
person som driver med hundekjøring
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hundekjører | hundekjøreren | hundekjørere | hundekjørerne |