Bokmålsordboka
åte
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åte | åten | åter | åtene |
| hunkjønn | ei/en åte | åta | ||
| intetkjønn | et åte | åtet | åtaåtene | |
Opphav
norrønt áta ‘det å ete, mat, sildestim som jages av hval’, av eteBetydning og bruk
- lokkemat til ville dyr
Eksempel
- legge ut åte for gaupa;
- skyte rev på åte
- smådyr i sjøen som samler seg i større mengder og blir spist av fisk og hval