Bokmålsordboka
helbror, heilbror
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en heilbror | heilbroren | heilbrødre | heilbrødrene |
| en helbror | helbroren | helbrødre | helbrødrene |
Betydning og bruk
bror som har samme mor og far som en selv;
til forskjell fra halvbror