Bokmålsordboka
hallingtakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hallingtakt | hallingtakten | hallingtakter | hallingtaktene |
hunkjønn | ei/en hallingtakt | hallingtakta |
Opphav
av hallingBetydning og bruk
takt (1, 2) (som) i en hallingslått