Bokmålsordboka
grunnkjent
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| grunnkjent | grunnkjent | grunnkjente | grunnkjente |
Значення та вживання
godt kjent
Приклад
- hun er grunnkjent på stedet;
- bare grunnkjente sjømenn våget seg inn mellom skjærene