Bokmålsordboka
dønne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dønne | dønner | dønna | har dønna | dønn! |
dønnet | har dønnet | |||
dønte | har dønt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dønna + substantiv | dønna + substantiv | den/det dønna + substantiv | dønna + substantiv | dønnende |
dønnet + substantiv | dønnet + substantiv | den/det dønnede + substantiv | dønnede + substantiv | |
den/det dønnete + substantiv | dønnete + substantiv | |||
dønt + substantiv | dønt + substantiv | den/det dønte + substantiv | dønte + substantiv |