Bokmålsordboka
skyfall
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skyfall | skyfallen | skyfaller | skyfallene |
| intetkjønn | et skyfall | skyfallet | skyfall | skyfallaskyfallene |
Betydning og bruk
blågrønnalge som danner slimete klumper i fuktig tilstand;