Bokmålsordboka
førsterett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en førsterett | førsteretten | førsteretter | førsterettene |
Betydning og bruk
rett (2, 1) foran andre;
prioritet
Eksempel
- ha førsteretten til noe