Bokmålsordboka
gammelsvensk, gammalsvensk
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en gammalsvensk | gammalsvensken | gammalsvensker | gammalsvenskene |
en gammelsvensk | gammelsvensken | gammelsvensker | gammelsvenskene | |
intetkjønn | et gammelsvensk | – | – | – |
et gammelsvensk |
Betydning og bruk
svensk språk i eldre tid, særlig 1200–1525