Bokmålsordboka
dødfødt, daudfødt
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| daudfødt | daudfødt | daudfødte | daudfødte |
| dødfødt | dødfødt | dødfødte | dødfødte |
Значення та вживання
- som er født død
Приклад
- barnet var dødfødt
- som på forhånd er dømt til å mislykkes;
Приклад
- en dødfødt tanke;
- planen var dødfødt