Bokmålsordboka
frikjøpe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å frikjøpe | frikjøper | frikjøpte | har frikjøpt | frikjøp! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
frikjøpt + substantiv | frikjøpt + substantiv | den/det frikjøpte + substantiv | frikjøpte + substantiv | frikjøpende |
Betydning og bruk
kjøpe fri fra arbeid, andre forpliktelser, heftelser eller lignende
Eksempel
- frikjøpe personale;
- bli frikjøpt fra arbeidet
- brukt som adjektiv
- frikjøpte politikere;
- frikjøpte tomter