Bokmålsordboka
forlovet, forlova
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forlova | forlova | forlova | forlova |
| forlovet | forlovet | forlovede | forlovede |
| forlovete | forlovete | ||
Betydning og bruk
som har forlovet seg;
jamfør forlove
Eksempel
- være forlovet;
- et forlovet par