Bokmålsordboka
feighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en feighet | feigheten | feigheter | feighetene |
hunkjønn | ei/en feighet | feigheta |
Betydning og bruk
det å være feig (1);
motsatt mot (1, 2)
Eksempel
- avgjørelsen vitner om feighet