Artikkelside

Bokmålsordboka

durra

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en durradurraendurraerdurraene

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

tropisk kornslag som gir matkorn og sukker
Eksempel
  • de dyrker en del durra;
  • gode avlinger med durra