Bokmålsordboka
dure
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dure | durer | dura | har dura | dur! |
| duret | har duret | |||
| durte | har durt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dura + substantiv | dura + substantiv | den/det dura + substantiv | dura + substantiv | durende |
| duret + substantiv | duret + substantiv | den/det durede + substantiv | durede + substantiv | |
| den/det durete + substantiv | durete + substantiv | |||
| durt + substantiv | durt + substantiv | den/det durte + substantiv | durte + substantiv | |
Betydning og bruk
- gi en skarpt brummende lyd
Eksempel
- fossen durer;
- det durer i ovnen
- drive på uten omsyn eller omtanke
Eksempel
- dure fram;
- han durte i vei