Bokmålsordboka
dulp
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dulp | dulpen | dulper | dulpene |
hunkjønn | ei/en dulp | dulpa |
Opphav
samme opprinnelse som dolpBetydning og bruk
Eksempel
- fuglen lå i en dulp og ruget;
- ned i alle dulper og bekkefar
- dunk eller støt