Bokmålsordboka
bornitt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bornitt | bornitten | bornitter | bornittene |
Opphav
etter navnet til den østerrikske geologen I. von Born, 1742–1791Betydning og bruk
mineral som er et sulfid av kobber og jern