Bokmålsordboka
dunkel
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
dunkel | dunkelt | dunkle | dunkle |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
dunklere | dunklest | dunkleste |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- halvmørk
Eksempel
- dunkel belysning
- uklar, gåtefull
Eksempel
- dunkle ord;
- ha et dunkelt minne om noe