Bokmålsordboka
haukete, hauket
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| hauket | hauket | haukete | haukete |
| haukete | haukete | ||
Значення та вживання
i politikk: med aggressiv holdning, ofte i økonomiske og utenrikspolitiske saker;
til forskjell fra duete
Приклад
- det var ventet en haukete tone fra sentralbanksjefen;
- retningen innebærer en mer haukete utenrikspolitikk