Bokmålsordboka
dumme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dumme | dummer | dumma | har dumma | dum! |
| dummet | har dummet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dumma + substantiv | dumma + substantiv | den/det dumma + substantiv | dumma + substantiv | dummende |
| dummet + substantiv | dummet + substantiv | den/det dummede + substantiv | dummede + substantiv | |
| den/det dummete + substantiv | dummete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- dumme seg utgjøre noe dumt
- ingen av dem dummet seg ut;
- de har ikke råd til å dumme seg ut