Bokmålsordboka
dulte
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å dulte | dulter | dulta | har dulta | dult! |
| dultet | har dultet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| dulta + іменник | dulta + іменник | den/det dulta + іменник | dulta + іменник | dultende |
| dultet + іменник | dultet + іменник | den/det dultede + іменник | dultede + іменник | |
| den/det dultete + іменник | dultete + іменник | |||
Походження
av dulleЗначення та вживання
- småtrave;
Приклад
- de dulter etter
Приклад
- dulte noen i ryggen;
- dulte til noen
- i overført betydning: skubbe eller dytte noen mot en viss atferd
Приклад
- dulte verden til et bedre klima;
- myndighetene prøver å dulte innbyggerne til et sunnere liv
Фіксовані вирази
- dulte bortigi en uforvarende puff (3