Bokmålsordboka
duks
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en duks | duksen | dukser | duksene |
Opphav
av latin dux ‘fører’Betydning og bruk
- foreldet: flinkeste elev;motsatt fuks (3)
Eksempel
- like skoleflink som skolens duks;
- holde på sin posisjon som duksen
- i overført betydning: flinkest i sin klasse eller gruppering
Eksempel
- Kroatia har lenge vært duksen;
- norsk idrett er duksen i den globale kampen mot doping