Bokmålsordboka
bølgete, bølget
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
bølget | bølget | bølgete | bølgete |
bølgete | bølgete |
Значення та вживання
- full av bølger (1
Приклад
- det ble en bølgete tur over fjorden
Приклад
- tegne en bølgete strek;
- hun har bølgete hår og masse fregner