Bokmålsordboka
bråsvinge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bråsvinge | bråsvinger | bråsvinga | har bråsvinga | bråsving! |
| bråsvinget | har bråsvinget | |||
| bråsvingte | har bråsvingt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bråsvinga + substantiv | bråsvinga + substantiv | den/det bråsvinga + substantiv | bråsvinga + substantiv | bråsvingende |
| bråsvinget + substantiv | bråsvinget + substantiv | den/det bråsvingede + substantiv | bråsvingede + substantiv | |
| den/det bråsvingete + substantiv | bråsvingete + substantiv | |||
| bråsvingt + substantiv | bråsvingt + substantiv | den/det bråsvingte + substantiv | bråsvingte + substantiv | |
Betydning og bruk
svinge brått
Eksempel
- han må bråsvinge for å klare avkjørselen