Bokmålsordboka
avstraffing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avstraffing | avstraffingen | avstraffinger | avstraffingene |
| hunkjønn | ei/en avstraffing | avstraffinga | ||
Betydning og bruk
det å straffe (2, 1) eller bli straffet;
Eksempel
- forby fysisk avstraffing av barn