Bokmålsordboka
avmønstring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avmønstring | avmønstringen | avmønstringer | avmønstringene |
| hunkjønn | ei/en avmønstring | avmønstringa | ||
Betydning og bruk
det å avmønstre
Eksempel
- etter avmønstring reiste de hjem