Bokmålsordboka
blekgul, bleikgul
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
bleikgul | bleikgult | bleikgule | bleikgule |
blekgul | blekgult | blekgule | blekgule |
Betydning og bruk
blekt gul;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
bleikgul | bleikgult | bleikgule | bleikgule |
blekgul | blekgult | blekgule | blekgule |