Bokmålsordboka
årgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en årgang | årgangen | årganger | årgangene |
Opphav
trolig etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’Betydning og bruk
- det av en bestemt vare eller publikasjon som produseres i løpet av ett år
Eksempel
- vin av god gammel årgang;
- ha alle årgangene av et tidsskrift
- spøkefullt:
Eksempel
- studenter av årgang(en) 1984