Bokmålsordboka
drill 2
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en drill | drillen | driller | drillene |
Походження
i nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill (1Значення та вживання
- koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;jamfør drilljente, drillkorps og drillstav
Приклад
- konkurrere i drill;
- drive med drill
- som etterledd i ord som
- korpsdrill
- sportsdrill
- innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
Приклад
- troppen trener på drill og marsjering;
- en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet