Bokmålsordboka
-gjelding
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en -gjelding | -gjeldingen | -gjeldinger | -gjeldingene |
Opphav
av gjeld (2Betydning og bruk
person fra det stedet som forleddet nevner;
i ord som aurgjelding, nessetgjelding og vangsgjelding