Bokmålsordboka
-fjerding
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en -fjerding | -fjerdingen | -fjerdinger | -fjerdingene |
Значення та вживання
etterledd i betegnelse for person fra det stedet som førsteleddet angir;
i ord som kvæfjerding, rødøyfjerding og tysfjerding