Bokmålsordboka
solabu
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en solabu | solabuen | solabuer | solabuene |
Opphav
jamfør -bu (1Betydning og bruk
person fra Sola i Rogaland
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en solabu | solabuen | solabuer | solabuene |