Bokmålsordboka
driftekar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en driftekar | driftekaren | driftekarer | driftekarene |
Opphav
jamfør kar (1Betydning og bruk
omreisende forhandler (2) av fe (2, 1), hest eller lignende