Bokmålsordboka
drible
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drible | dribler | dribla | har dribla | dribl!drible! |
| driblet | har driblet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dribla + substantiv | dribla + substantiv | den/det dribla + substantiv | dribla + substantiv | driblende |
| driblet + substantiv | driblet + substantiv | den/det driblede + substantiv | driblede + substantiv | |
| den/det driblete + substantiv | driblete + substantiv | |||
Opphav
fra engelsk ‘smådryppe’Betydning og bruk
i fotball: føre ballen forbi en motspiller med små spark (og finter)
Eksempel
- drible tre mann