Bokmålsordboka
goling
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en goling | golingen | golinger | golingene |
Betydning og bruk
person fra Gol i Hallingdal
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en goling | golingen | golinger | golingene |