Bokmålsordboka
overhalling, overhallning
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en overhalling | overhallingen | overhallinger | overhallingene |
en overhallning | overhallningen | overhallninger | overhallningene |
Betydning og bruk
person fra Overhalla i Trøndelag