Bokmålsordboka
dovring
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dovring | dovringen | dovringer | dovringene |
Betydning og bruk
person fra Dovre i Gudbrandsdalen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dovring | dovringen | dovringer | dovringene |