Bokmålsordboka
-røn
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
-røn | -rønt | -røne | -røne |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
-rønere | -rønest | -røneste |
Betydning og bruk
etterledd i ord som skildrer vind som kommer fra den kanten som førsteleddet angir;
i ord som vestrøn