Bokmålsordboka
anerekke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en anerekke | anerekken | anerekker | anerekkene |
hunkjønn | ei/en anerekke | anerekka |
Betydning og bruk
rekke av aner (1, slektslinje