Bokmålsordboka
innviing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en innviing | innviingen | innviinger | innviingene |
hunkjønn | ei/en innviing | innviinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en innviing | innviingen | innviinger | innviingene |
hunkjønn | ei/en innviing | innviinga |